Kaffe

I morges våknet jeg til duften av kaffe. deilig, mørkbrent kaffe, nykvernet og rykende varm. Dessverre var det bare en drøm.




Det jeg våknet til var en ny hverdag, med en ok togtur, en grei busstur, super levering og deretter en bitende kald spasertur til Kaffefuglen.

Der luktet det deilig kaffe. Og der var kusinen min, som hadde fødselsdag i går og leverte masteroppgave til veiledning på fredag.



Det er rart, for 12 år siden var det hun som skulle etablere seg og jeg som skulle være evig student. Og så skjedde det et brått bytte, muligens av personlighet, men det er jeg som er blitt den etablerte og bundne, mens hun farter jorden rundt og studerer.



Jeg tror ikke at jeg er misunnelig. Det er bare rart hvilken vei man plutselig går, uten at man har gjort konkrete valg. Livet er det som skjer mens man er opptatt med å legge planer, sier vel et noe sleivete oversatt utsagn.



Det er mye sant i det hvis man ikke passer på.



Men jeg fikk kaffe.