Det er bare 2 dager igjen til avreise. I morgen kl 13 får vi sms om innsjekking fra SAS, og vi skal forsøke å være taktiske når det gjelder plassering...
USA here we come!
Observasjoner
mandag 30. mai 2011
søndag 8. mai 2011
Skremmende erkjennelse
onsdag 19. januar 2011
Rundstykkeoppskrift
2 kg hvetemel
300 gram smør
1 liter lettmelk
2 pk. gjær
1 boks cottage cheese
3 ts salt
3 ts sukker
2 egg
Smelt smør, bland med melken og løs opp gjæren. Hvis du har en stavmikser så prøv å hakke opp cottage cheesen litt, bland så inn egg, sukker og salt. Bland dette med smør-, melk- og gjærblandingen og jobb inn melet til slutt. Hev til dobbel størrelse.
Del opp deigen i 48 emner. Lag horn eller rundstykker. Pensle med egg og strø med valmuefrø. Etterhev litt. Stekes ved 225 grader i ca. 15 minutter. Hiv inn et glass vann idet du setter inn rundstykkene (på bunnen av stekeovnen), så får du sprø skorpe. Disse er supre å fryse og så tine etter hvert som du har bruk for dem.
300 gram smør
1 liter lettmelk
2 pk. gjær
1 boks cottage cheese
3 ts salt
3 ts sukker
2 egg
Smelt smør, bland med melken og løs opp gjæren. Hvis du har en stavmikser så prøv å hakke opp cottage cheesen litt, bland så inn egg, sukker og salt. Bland dette med smør-, melk- og gjærblandingen og jobb inn melet til slutt. Hev til dobbel størrelse.
Del opp deigen i 48 emner. Lag horn eller rundstykker. Pensle med egg og strø med valmuefrø. Etterhev litt. Stekes ved 225 grader i ca. 15 minutter. Hiv inn et glass vann idet du setter inn rundstykkene (på bunnen av stekeovnen), så får du sprø skorpe. Disse er supre å fryse og så tine etter hvert som du har bruk for dem.
tirsdag 4. januar 2011
Commonly Unique
Early morning having breakfast
taking a shower washing dishes
Reading the paper 'cause I've got the time
Curious about the CD reviews
Skipping through sports pages there it is
Somebody's heart in black and white picked apart
Emotions exposed right in front of my eyes
caughts and explained leaving nothing to find
What's our bind
We are commonly unique
Early morning the sun in my kitchen
Caressing the walls as I start the day
Out in the street through the window I see
Hundreds of people start the day just like me
What do I see
We are commonly unique
You are hardly alone but you're on your own
You are hardly the only one to think what your'r thinking
But the only one who really knows what you mean
We are commonly unique
The Real Group
taking a shower washing dishes
Reading the paper 'cause I've got the time
Curious about the CD reviews
Skipping through sports pages there it is
Somebody's heart in black and white picked apart
Emotions exposed right in front of my eyes
caughts and explained leaving nothing to find
What's our bind
We are commonly unique
Early morning the sun in my kitchen
Caressing the walls as I start the day
Out in the street through the window I see
Hundreds of people start the day just like me
What do I see
We are commonly unique
You are hardly alone but you're on your own
You are hardly the only one to think what your'r thinking
But the only one who really knows what you mean
We are commonly unique
The Real Group
fredag 26. november 2010
Lovsang
I morges måtte jeg liste meg ut av huset for å dra på jobb. Mannen og Posøren skal være hjemme for å bygge garasjetak, og jeg, jeg måtte på jobb.
Kaldt var det også, heldigvis for boblekåpe og godlue, men det er ganske trist å gå ut i mørket for en ny arbeidsdag.
På t-banen var det så fullt at jeg ikke fikk sitte. Det ble ingen strikking. Og i tillegg, litt borte i vognen, satt det en dame med gitar. Hun var sikkert over 80 år, nordlending, og sang lovsanger - "Jeg vil synge en sang for Jesus", og gikk deretter over på diverse julesanger.
Først ble jeg irritert. Jeg var trøtt i trynet, kaffekjøp på verdens hyggeligste Narvesen (Grorud ) hadde gjort at jeg mistet første bane ( ) og så måtte jeg høre på dette i tillegg?
Deretter begynte jeg å smile. Og le litt. Ikke av, men med. Hun hadde en enorm glede og tilfredsstillelse av sangen. Jeg hørte henne si at hun nå viet sitt liv til å synge for Jesus. Og så brått skulle jeg ønske at jeg kunne glede meg på samme måte. Uforbeholdent og takknemlig til en frelser som man holder ansvarlig for å gi et godt liv.
Kaldt var det også, heldigvis for boblekåpe og godlue, men det er ganske trist å gå ut i mørket for en ny arbeidsdag.
På t-banen var det så fullt at jeg ikke fikk sitte. Det ble ingen strikking. Og i tillegg, litt borte i vognen, satt det en dame med gitar. Hun var sikkert over 80 år, nordlending, og sang lovsanger - "Jeg vil synge en sang for Jesus", og gikk deretter over på diverse julesanger.
Først ble jeg irritert. Jeg var trøtt i trynet, kaffekjøp på verdens hyggeligste Narvesen (Grorud ) hadde gjort at jeg mistet første bane ( ) og så måtte jeg høre på dette i tillegg?
Deretter begynte jeg å smile. Og le litt. Ikke av, men med. Hun hadde en enorm glede og tilfredsstillelse av sangen. Jeg hørte henne si at hun nå viet sitt liv til å synge for Jesus. Og så brått skulle jeg ønske at jeg kunne glede meg på samme måte. Uforbeholdent og takknemlig til en frelser som man holder ansvarlig for å gi et godt liv.
mandag 8. november 2010
Kaffe
I morges våknet jeg til duften av kaffe. deilig, mørkbrent kaffe, nykvernet og rykende varm. Dessverre var det bare en drøm.
Det jeg våknet til var en ny hverdag, med en ok togtur, en grei busstur, super levering og deretter en bitende kald spasertur til Kaffefuglen.
Der luktet det deilig kaffe. Og der var kusinen min, som hadde fødselsdag i går og leverte masteroppgave til veiledning på fredag.
Det er rart, for 12 år siden var det hun som skulle etablere seg og jeg som skulle være evig student. Og så skjedde det et brått bytte, muligens av personlighet, men det er jeg som er blitt den etablerte og bundne, mens hun farter jorden rundt og studerer.
Jeg tror ikke at jeg er misunnelig. Det er bare rart hvilken vei man plutselig går, uten at man har gjort konkrete valg. Livet er det som skjer mens man er opptatt med å legge planer, sier vel et noe sleivete oversatt utsagn.
Det er mye sant i det hvis man ikke passer på.
Men jeg fikk kaffe.
Det jeg våknet til var en ny hverdag, med en ok togtur, en grei busstur, super levering og deretter en bitende kald spasertur til Kaffefuglen.
Der luktet det deilig kaffe. Og der var kusinen min, som hadde fødselsdag i går og leverte masteroppgave til veiledning på fredag.
Det er rart, for 12 år siden var det hun som skulle etablere seg og jeg som skulle være evig student. Og så skjedde det et brått bytte, muligens av personlighet, men det er jeg som er blitt den etablerte og bundne, mens hun farter jorden rundt og studerer.
Jeg tror ikke at jeg er misunnelig. Det er bare rart hvilken vei man plutselig går, uten at man har gjort konkrete valg. Livet er det som skjer mens man er opptatt med å legge planer, sier vel et noe sleivete oversatt utsagn.
Det er mye sant i det hvis man ikke passer på.
Men jeg fikk kaffe.
onsdag 27. oktober 2010
I går kom jeg sent hjem etter et langt møte på jobb. Huset var ganske stille, mannen satt og jobbet og jeg trodde Posøren sov.
Siden jeg har lovet ham (og meg selv ) å alltid si god natt, uansett om han sover eller ikke, gikk jeg inn på rommet hans, der alt lys var slukket. Jeg bøyde meg ned, kysset ham på kinnet og sa "God natt, jeg er glad i deg!".
Han sov ikke. Han var våken.
"Mamma, jeg har tegnet en tegning til deg. Og så fikk jeg sjokolade av Henry som jeg delte med pappa og deg."
Jeg fikk en litt varm, klissete bit med Stratos som hadde ligget under hodeputen, og denne tegningen:
Siden jeg har lovet ham (og meg selv ) å alltid si god natt, uansett om han sover eller ikke, gikk jeg inn på rommet hans, der alt lys var slukket. Jeg bøyde meg ned, kysset ham på kinnet og sa "God natt, jeg er glad i deg!".
Han sov ikke. Han var våken.
"Mamma, jeg har tegnet en tegning til deg. Og så fikk jeg sjokolade av Henry som jeg delte med pappa og deg."
Jeg fikk en litt varm, klissete bit med Stratos som hadde ligget under hodeputen, og denne tegningen:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
