En god baker står tidlig opp

Og det inkluderer en hobbybaker.

6,5 timer etter deigen ble satt bråvåknet jeg av en ubendig lyst til å sjekke hvordan Lys har klart oppgaven. Ingen tvil om at det er Liv i Lys!

Nå ligger de tre emnene på et melet bakebord og venter på at jeg skal våkne igjen.







- Anine

Forsøk 1 - Surdeig

Den siste uken har jeg lest Morten Schakendas bok fra perm til perm. Etter tre gjennomlesninger var jeg klar til å starte på prosjekt surdeig, noe som har gitt meg to nye følgesvenner på kjøkkenhyllen - Lys og Grov.

Mens jeg har matet disse i en ukes tid har jeg benyttet anledningen til å bake boller på en helt ny måte- med kald væske og smør som eltes inn i etterkant. Nydelig!
En loffdeig ble det også, som ble deilige rundstykker til lørdagsfrokost, men det var jo surdeigen jeg ville prøve. I kveld var tiden inne.

Riktignok feiget jeg litt ut og valgte fransk landbrød. Det er kombinert gjær og surdeig, sånn i tilfelle Lys ikke har opparbeidet nok kraft til et helt brød foreløpig.

Deigen er satt;



og dekket med plast. Egentlig var det ca 3 timers hevetid, men det blir nok noe lenger siden jeg akter å sove hele natten. Vi får se om det går bra.

Jeg håper dette vil gi brødbakingen her i huset nytt liv. Det har vært mye kjøpebrød i det siste, og jeg blir litt trist når jeg ser hvor mange ingredienser som puttes inn i et brød. I deigen min er det vann, salt, surdeig, gjær, maltekstrakt og mel. Og så er det investert tid.

En tur hjem

Med en god venn og godt vær blir turen hjem bare fin.




- Gode ønsker

Endelig vår

Det er noe med november til april. For min del kan man bare spole over den tiden.

Så kommer april. Solen. Lyset. Lysten til å gjøre noe, bygge noe, oppleve noe. Og vips har jeg gravd grøft til dreneringen rundt tilbygget, banket bort sement, rullet ut takpapp. Handlet white spirituelle og pensler slik at jeg kan male de veggene som trenger et strøk.

I tillegg- besøkt venner som bor i båt. Og så kan man drømme litt om det også.




- Postet underveis

Endelig vår

Så skjedde det igjen. Jeg må innse at november til april er måneder jeg bare må gjennom. Det er noe med energien som forsvinner med lyset. Å stå opp i mørket, dra på jobb i mørket, jobbe inne mens det er lyst ute, og gå fra jobb i mørket er deprimerende. Det går - men de små tingene som gjør at man trives i hverdagen er plutselig borte.

Veien hjem fra togstasjonen med veske, sekk og en pose med vått tøy er ikke like morsom når det er glatt, mørkt og det snør. Nå i april kan vi bruke flere timer hjem - vesken er like tung (om ikke tyngre), sekken og posene med vått tøy likeså - men humøret er der. Gleden over å se kjente landemerker dukke frem fra snøen etterhvert som den forsvinner, og nye landemerker blir til.

Jeg har vært i hi. Nå er jeg ute.