Cap

Rød. Som Lynet.

Eget juletre og sprø svor!

Snø i byen!

Nye venner

Heldig vinner i julekalenderen

Pepperkakehus #2

Jammen er det gøy å leke litt iblant!

Jeg vil ha boblejakken!

Og er lykkelig med et eple fra butikken.

Pepperkakehuset er bygget

Knall og fall

Men like blid...

Trøtt morgen

Men mat skarr'em ha!

En usunn fristelse

Alle veier fører til Roma

Men noen etapper er enklere i fly. Her er de italienske alpene fra flyvinduet.

Frognerborgen er stas!

Vi elsker Frognerborgen når det ikke er for mange andre barn der.

Nytt smil og litt syk

Jeg har visst lært å smile. Vi har det gøy, men smilet blir visst ikke helt ekte uansett.

Preferanser

Noen liker brus, andre liker Tahitian Noni Juice.

Søvn er godt...

...når man er syk.

Perling er gøy!

For en fantastisk dag!

Med gårsdagen friskt i minne, hadde jeg bange anelser for hva helgen kom til å bringe. Men Posøren glimtet til, sov til halv ni, for deretter å krype inn i sengen vår for å kose. Frokosten var på bordet i nitiden, og etterhvert gikk mannen ut for å rydde bort det siste av skrotet som skal bort før vinteren kommer. En rask dusj, og deretter gjorde vi oss i stand til å møte en god lekekamerat av Posøren.

Det ble skravling, løping, leking og mye, deilig, befriende latter. De leker så godt sammen - er flinke på turtaking, deler, viser frem, roper på hverandre og klemmer...

I dag ble også det første barnearrangementet gjennomført på Litteraturhuset. Bø og Bæ ble lest av den norske oversetteren. Selv om vi var tidlig ute, var det kø allerede tyve minutter før det startet. Det er tydelig at dette er et tilbud som er ønsket! Kjempebra intro av en tydelig barnevant konfransier, flott opplesning med billedbøkene på storskjerm. Til neste gang bør de droppe bord/stoler, og invitere foreldre til å sitte på gulvet sammen med barna - kanskje med noen puter?

Vi rundet av med et kafebesøk, med kakao, sjokoladekake og sjokoladecroissant. Noen som tør å si dårlig mor? Når sant skal være sagt, ble middagen kylling i form på Jamies vis. Herlig!

Noen dager er helt ålreit - og litt til.

Noen dager...

... bare forsvinner. De forsvinner i en uforklarlig tåke av tanker og "skal bare", arbeidsoppgavene tårner seg opp og effektiviteten raser drastisk.

Jeg forsøker å skylde på det dårlige været vi har hatt i sommer. Sommeren er tiden jeg lades opp på, ved å nyte varme, solskinn, fritid og vennskap - og familie. Denne sommeren har jeg sittet innendørs, foran en pc, eller i en telefon - eller to telefoner samtidig, og tenker at jeg aller helst skulle hatt noen ukers ferie til å komme ajour.

Noen dager bare forsvinner. Og dette er en av dem.

Ferie!

Endelig er det min tur til å ha mer enn to dager fri etter hverandre. Om 17 minutter logger jeg av jobbpc-en og reiser til fjells i løpet av morgendagen - med fire pocketbøker og to strikketøy...

Dette skal bli godt!

Sammen er vi mindre alene/Saman er ein mindre åleine

Etter en tur på kino i går, innser jeg at jeg fortsatt mener at boken er bedre enn filmen. Absolutt.

Å presse 5-600 sider med gode dialoger, et spennende persongalleri, uro og kjærlighet inn i en 2 timer lang film, er umulig. For at det skal bli bra må man gjøre noen valg, og det hadde jeg følelsen av at de ikke hadde gjort denne gangen.

At skuespillerne var for pene og vendepunktet manglet - ja, da kan man oppsummere filmen til grei underholdning, men ingen eksepsjonell filmopplevelse.

Les boken istedenfor.