Så skjedde det igjen. Jeg må innse at november til april er måneder jeg bare må gjennom. Det er noe med energien som forsvinner med lyset. Å stå opp i mørket, dra på jobb i mørket, jobbe inne mens det er lyst ute, og gå fra jobb i mørket er deprimerende. Det går - men de små tingene som gjør at man trives i hverdagen er plutselig borte.
Veien hjem fra togstasjonen med veske, sekk og en pose med vått tøy er ikke like morsom når det er glatt, mørkt og det snør. Nå i april kan vi bruke flere timer hjem - vesken er like tung (om ikke tyngre), sekken og posene med vått tøy likeså - men humøret er der. Gleden over å se kjente landemerker dukke frem fra snøen etterhvert som den forsvinner, og nye landemerker blir til.
Jeg har vært i hi. Nå er jeg ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar