Lovsang

I morges måtte jeg liste meg ut av huset for å dra på jobb. Mannen og Posøren skal være hjemme for å bygge garasjetak, og jeg, jeg måtte på jobb.




Kaldt var det også, heldigvis for boblekåpe og godlue, men det er ganske trist å gå ut i mørket for en ny arbeidsdag.



På t-banen var det så fullt at jeg ikke fikk sitte. Det ble ingen strikking. Og i tillegg, litt borte i vognen, satt det en dame med gitar. Hun var sikkert over 80 år, nordlending, og sang lovsanger - "Jeg vil synge en sang for Jesus", og gikk deretter over på diverse julesanger.



Først ble jeg irritert. Jeg var trøtt i trynet, kaffekjøp på verdens hyggeligste Narvesen (Grorud ) hadde gjort at jeg mistet første bane ( ) og så måtte jeg høre på dette i tillegg?



Deretter begynte jeg å smile. Og le litt. Ikke av, men med. Hun hadde en enorm glede og tilfredsstillelse av sangen. Jeg hørte henne si at hun nå viet sitt liv til å synge for Jesus. Og så brått skulle jeg ønske at jeg kunne glede meg på samme måte. Uforbeholdent og takknemlig til en frelser som man holder ansvarlig for å gi et godt liv.