Abstinens

Noen ganger skulle jeg aller mest ønske at jeg var fisker, eller hvalfanger kanskje. Klare perioder med jobb, deretter fri, for så å jobbe igjen. Jeg ser at det har sine ulemper, men det å sjonglere jobb og fritid synes vanskelig. Eller kanskje jeg skal si jobb og familie/venneliv?

Det finnes dager som begynner klokka sju om morgenen, før sola har stått opp, og slutter i tolvtiden- når sola for lengst har gått ned. I løpet av timene blir minst 8- kanskje 9 tilbrakt på vei til eller på jobb. Sammen med mine kjære, for å ikke snakke om sammen med venner og kjente, har jeg knapt 5... Det er noe som skurrer.

Samtidig, jeg har en jobb jeg trives svært godt i, og jeg har en gutt som elsker barnehagen, en mann som gjør sin del og mer til av kjedelige hverdagsplikter- hva er det jeg egentlig forventer? Døgnet får ikke flere timer selv om jeg ønsker det, og det er vel bare å gjøre det beste ut av det.



- Posted using BlogPress from my iPhone