I dag var vi på foreldresamtale. Ikke at vi har vært veldig usikre, men det er alltid litt spesielt at andre skal vurdere barnet ditt, og komme med tilbakemelding på det. Når barnet det gjelder også har kommet i mild trassalder, er det klart at man lurer på hvordan dette oppleves for andre, og på et sted han faktisk tilbringer mye av sin våkne tid.



Men sannelig. Hans nye pedleder og assistenter, disse vakre, snille menneskene som ivaretar hans behov (og våre), ser sønnen vår. De tar ham på alvor, liker ham, er engasjert i ham, tilrettelegger og gleder seg over fremskrittene han gjør. De vurderer ham og gir ham utfordringer, tilbakemeldinger og gode opplevelser. Og han blomstrer. :rørt:



Jeg er virkelig takknemlig for at de gir ham tid og rom til å være den han er, og takler de utfordringene han gir dem. Jeg fikk høre om en populær gutt som leker med alle, som likes av alle, og som alltid lytter til de voksne. Som spiser godt, leker godt, snakker godt og elsker å synge, leke, perle, pusle puslespill, og irriterer seg over de som ikke klarer å lytte når man leser høyt. :humre:



Han blir regnet som langt fremme motorisk og språklig, selv om han er gutt og litt machomann. Og det er så deilig å se at det inntrykket vi har hatt stemmer med det andre ser.



Og til sist følger jeg Skilpaddas eksempel og viser frem litt film av min store lille 3-åring. :elsker:



Her leser han høyt for meg fra Laban og Labolina:



[yt]um4ydPacqJw[/yt]



[yt]Hn11VVmjRX8[/yt]





Og så Pulverheksa, da.





[yt]v474ezrGims[/yt]