Jeg har vært fantastisk negativ til Spiderman. ::) Jeg har kommentert det i barnehagen, jeg har nektet Jaja å leke med det, han har ikke sett filmen som enkelte andre på avdelingen hans har.. Vel - han vet tydeligvis godt hva spiderman-figuren er. I går fikk han et nytt puslespill, og Ole Brumm var ikke aktuelt.
Min søte, lille, uskyldige gutt, 2 år, 6måneder, 2 uker og 3 dager har fått Spiderman-puslespill.
I butikken ble jeg grepet av et akutt ønske om å styre hans valg. Kanskje noen hester? En ku? Hva med Ole Brumm? Eller en liten kanin? Eller den lille røde traktoren. Han kunne pekt på hva som helst annet (bortsett fra våpen) og fått det. Men nei, min lille store bestemte gutt valgte Spiderman, og knuget puslespillet under armen hele veien til t-banen.
"Vi kan ikke pusle på t-banen, for da kan vi miste brikkene", sier min store gutt.
Det må være det beste med å ha barn. Å følge en utvikling, se at han formidler tanker og følelser og betraktninger med ord. At han noen ganger blir stille, og når jeg spør hva han tenker på - "Jeg tenker på fuglen som flyr, jeg".
Om noen år er det han som flyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar